Endringer underveis

En lærer så lenge en lever. Jeg fant ut hvordan jeg skulle få redusert størrelsen på fotoene jeg har lastet opp av bildene mine. Jeg har fått begynt, men de eldre postene tar litt lengre tid.

Søndagstur igjen

Turen idag gikk til Gran og søsterkirkene, etter anbefaling av en venn. Jeg gikk litt rundt kirken, og fant et par motiver for kamera litt unna. Kirkegården var en fredelig plass. Framfor kirkene og et gjestegiveri var situasjonen en annen. Noen holdt tydeligvis på å innøve ett spill, for de sang og hadde kostymer på. Jeg turde ikke ta bilde, men en kunne høre de 3 kvinnene synge og en som spilte fele og en med et teksthefte. Det var vel den som stod for koregrafien, tenker jeg.
Hjemturen gikk langs Randsfjorden til Jevnaker. Mange fine motiver, men jeg kunne jo ikke bare stoppe bilen og ta bilder. En annen gang, tenkte jeg. Liten stopp på Roa, før jeg kom meg hjem til meg selv.

Engler, engler...

En liten engel som spiller på harpe.

Hengivenhetens engel

Nå er den ferdig: Hengivenhetens engel.

Ytterst mot havet

Så nå er jeg igang med dette bildet. Kanskje noen kjenner seg igjen? Dette er et et sted som ligger ytters mot havet. Går man til høyre ender en opp på Mølen, og går en til venstre, er det et naturområde før en ender opp på Oddane Sand. Dette er barndommens sommerferier, og senere mer sporadisk.

Idag har jeg tilbrakt litt tid på Låven. Her er utgangspunktet for et nytt maleri.

Grandtante Amanda

Dette bilde ble påbegynt før sommeren, og avsluttet først nå. Hvem tante Amanda var? Når vi var på besøk hos en annen av pappas tanter, fikk jeg bestandig høre at jeg lignet så på Amanda. Men ikke før jeg laget dette bilde, kunne mamma fortelle at det var enda en søster i den familien. Men hun hadde nok emmigrert til Amerika lenge før jeg ble født. For jeg har ingen erindring om denne Amanda. Men hun var en stilig dame, fikk jeg høre den gangen. Godt at det var noen bilder av damen, ellers hadde hun forblitt et stort mysterium. Det andre bilde jeg har av henne, er hun stivpyntet og med en utrolig stor hatt. Dette var livligere og da føler jeg meg litt på bølgelengde med grandtante Amanda. Så mens jeg malte mediterte jeg over disse bildene.